Før var desemberdagene frem til julaften en ventetid, en fastemåned der man knep inn på kosten. Da ble gleden desto større når julen kom, og stearinlysene ble tent.
- I gamle dager var hverdagen mørk, derfor ble kontrasten så enorm. Menneskeskapte lys var til stasbruk, som jul og store høytider. Og disse lysene var viktige! Forfedrene våre trodde man kunne lese liv og lagnad i flammene fra julelyset, sier Turid Andreassen Lie, kulturjournalist og forfatter.
Adventsstjerner, adventslys og utendørs "adventstrær" pyntet med lys er forholdsvis nye trekk i vår kultur. Også adventskalenderen, med "nedtelling" mot jul, tilhører først og fremst etterkrigstiden. Spredningen av disse kulturelementene har blant annet foregått gjennom massemediene, ifølge folkloristen Anne Eriksen.
– Opprinnelig fikk ungene i familien en kalender på deling for å komme i førjulsstemning. Nå skal alle ha en, sier kollegaen Ørnulf Hodne.
Men selv om utbredelsen av adventsymbolene våre er av ganske ny dato, spiller historien likevel en rolle. Etter reformasjonen måtte nemlig den lutherske kirke finne på nye skikker som var annerledes enn de gamle katolske. Og der den katolske kirken holdt ritualene på hellig grunn, førte den nye kirken dem inn i hjemmene, forteller Turid Andreassen Lie.
Her barn som tenner adventslys:
Kilder:
"Lys i hver krok". Intervju med Turid Andreassen Lie. Av Gitte Johannessen, NTB 02.12.2005
"Julen er aldri hva den engang var". Kronikk av Anne Eriksen i Aftenposten 06.12.1992
