I saw the real Father Christmas! Children's everyday uses of the words real, really, and pretend
Identity moderates the effects of Christmas displays on mood, self-esteem, and inclusion
Parental communication patterns and children's Christmas requests
Parental evaluation of popular brand names given as Christmas gifts and sources of information used in these decisions
It’s Not Me, It’s You: How Gift Giving Creates Giver Identity Threat as a Function of Social Closeness
A goat for Christmas: exploring third-party gifts
The sacralization of Christmas commerce
Viser innlegg med etiketten Forskning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Forskning. Vis alle innlegg
14.12.2011
06.12.2011
Hjernen til mishandlede barn
Eamon McCrory at University College London used fMRI to scan the brains of 20 outwardly healthy children who had been maltreated and 23 "controls" from safe environments.
During the scans, the children, aged 12 on average, viewed a mixture of sad, neutral and angry faces. When they saw angry faces, the maltreated children showed extra activity in the amygdala and the anterior insula, known to be involved in threat detection and anticipation of pain.
New Scientist
During the scans, the children, aged 12 on average, viewed a mixture of sad, neutral and angry faces. When they saw angry faces, the maltreated children showed extra activity in the amygdala and the anterior insula, known to be involved in threat detection and anticipation of pain.
New Scientist
23.11.2011
Ny bok om "sekter"
Folklorist Audhild Skoglund har skrevet boka Sekter.
Hun har tidligere skrevet blant annet artikkelen "Den store sektfaren. Om sektrapporter og politisk bestilt forskning":
Norge liker å fremstille seg som et samfunn som er ikke-diskriminerende og hvor det finnes full religionsfrihet. For å veie opp for en statskirke som er tett innvevd i det offentlige, gir man støtte til andre registrerte trossamfunn og er ikke spesielt strenge med hvem man anerkjenner som sådanne. Men hva slags forhold har vi egentlig til tro utenfor statskirken? For Audhild Skoglund ble dette et viktig spørsmål da hun jobbet som forsker på en statlig finansiert rapport om hjelpetiltak for utbrytere fra «sekter». For hva er nå egentlig en «sekt»? Hvem snakker vi konkret om? Og hvor stammer ideen om å slå alle religiøse minioriteter sammen under betegnelsen «sekt» fra? (Uthevet her)
Les artikkelen her.
Se også artikkel i Klassekampen: - Tendensiøst om religion
Hun har tidligere skrevet blant annet artikkelen "Den store sektfaren. Om sektrapporter og politisk bestilt forskning":
Norge liker å fremstille seg som et samfunn som er ikke-diskriminerende og hvor det finnes full religionsfrihet. For å veie opp for en statskirke som er tett innvevd i det offentlige, gir man støtte til andre registrerte trossamfunn og er ikke spesielt strenge med hvem man anerkjenner som sådanne. Men hva slags forhold har vi egentlig til tro utenfor statskirken? For Audhild Skoglund ble dette et viktig spørsmål da hun jobbet som forsker på en statlig finansiert rapport om hjelpetiltak for utbrytere fra «sekter». For hva er nå egentlig en «sekt»? Hvem snakker vi konkret om? Og hvor stammer ideen om å slå alle religiøse minioriteter sammen under betegnelsen «sekt» fra? (Uthevet her)
Les artikkelen her.
Se også artikkel i Klassekampen: - Tendensiøst om religion
27.10.2011
ADHD-symptomer hos førskolebarn
Training parents in how to manage children's problem behaviors can improve the conduct of preschool children with symptoms of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), according to a new report.
The researchers also found insufficient evidence to support the use of ADHD medications in children younger than 6 years of age, but two drugs are generally safe and effective for older children.
Les mer
Rapporten er her.
The researchers also found insufficient evidence to support the use of ADHD medications in children younger than 6 years of age, but two drugs are generally safe and effective for older children.
Les mer
Rapporten er her.
17.10.2011
09.09.2011
Oppdragelse og "klassepreging"
- Klasse kommer til uttrykk både i den forståelsen av barns behov foreldre legger til grunn, og i utøvelsen av foreldreansvaret, skriver Kari Stefansen i sin doktoravhandling.
Hun er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og har undersøkt hvordan barn blir preget av foreldrenes verdenssyn.
Les mer hos Forskning.no.
Hun er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og har undersøkt hvordan barn blir preget av foreldrenes verdenssyn.
Les mer hos Forskning.no.
25.08.2011
- Bortkastet tid å snakke om problemer
A new University of Missouri study finds that boys feel that discussing problems is a waste of time.
"For years, popular psychologists have insisted that boys and men would like to talk about their problems but are held back by fears of embarrassment or appearing weak," said Amanda J. Rose, associate professor of psychological sciences in the MU College of Arts and Science. "However, when we asked young people how talking about their problems would make them feel, boys didn't express angst or distress about discussing problems any more than girls. Instead, boys' responses suggest that they just don't see talking about problems to be a particularly useful activity."
Les saken hos Science Daily.
"For years, popular psychologists have insisted that boys and men would like to talk about their problems but are held back by fears of embarrassment or appearing weak," said Amanda J. Rose, associate professor of psychological sciences in the MU College of Arts and Science. "However, when we asked young people how talking about their problems would make them feel, boys didn't express angst or distress about discussing problems any more than girls. Instead, boys' responses suggest that they just don't see talking about problems to be a particularly useful activity."
Les saken hos Science Daily.
08.07.2011
Økonomi og relasjoner
Barn i familier med lav inntekt har svakere relasjoner til foreldre, lærere og jevnaldrende, viser en ny doktoravhandling av den svenske sosiologen Elin Olsson.
Økonomiske ressurser og forbruk utgjør en viktig del for unge når de skal skape og opprettholde vennerelasjoner.
Gode relasjoner til læreren er spesielt viktig for utsatte barn. De påvirkes sterkere enn andre barn av kvaliteten på relasjonen til læreren.
Økonomiske ressurser og forbruk utgjør en viktig del for unge når de skal skape og opprettholde vennerelasjoner.
Gode relasjoner til læreren er spesielt viktig for utsatte barn. De påvirkes sterkere enn andre barn av kvaliteten på relasjonen til læreren.
Småbarn reagerer forskjellig på stress
Is your kid a "dove" -- cautious and submissive when confronting new environments, or perhaps you have a "hawk" -- bold and assertive in unfamiliar settings?
These basic temperamental patterns are linked to opposite hormonal responses to stress -- differences that may provide children with advantages for navigating threatening environments, researchers report in a study published online July 8, 2011, in Development and Psychopathology.
Science Daily
These basic temperamental patterns are linked to opposite hormonal responses to stress -- differences that may provide children with advantages for navigating threatening environments, researchers report in a study published online July 8, 2011, in Development and Psychopathology.
Science Daily
06.07.2011
Sosioøkonomi påvirker reaksjoner
Forskere ved University of Minnesota Carlson School of Management har funnet at folk reagerer ulikt når de føler seg truet, avhengig av om de vokste opp i relativt ressursfattige eller ressursrike omgivelser.
The research suggests that efforts using a "you never know what's going to happen tomorrow" approach to persuade at-risk kids to stay in school or avoid risky behaviors might be ineffective.
Perhaps a more effective strategy would be to highlight the predictable aspects of the world. It's a sense of the predictability of the world that's going to get people to save money, stay in school, be less risky and care about the future.
Science Daily: Socioeconomic status as child dictates response to stress as adult
The research suggests that efforts using a "you never know what's going to happen tomorrow" approach to persuade at-risk kids to stay in school or avoid risky behaviors might be ineffective.
Perhaps a more effective strategy would be to highlight the predictable aspects of the world. It's a sense of the predictability of the world that's going to get people to save money, stay in school, be less risky and care about the future.
Science Daily: Socioeconomic status as child dictates response to stress as adult
05.07.2011
Risikofaktorer for fortsatte overgrep
Children who remain in the home after a substantiated report of abuse may have more or less risk of further abuse depending on certain characteristics of their caregivers, according to a report published Online First by Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine.
Les saken hos Science Daily.
Les saken hos Science Daily.
04.07.2011
Doktorgrad: Unge vil ha voksne som bryr seg
Når ungdom oppsøker skolehelsetjenesten, kommer de med et mangfold av problemer de synes er vanskelige å håndtere. Da etterlyser de voksne som aktivt bryr seg.
Det er konklusjonen i cand.polit Kari Langaards doktorgrad om ungdom og utviklingsfremmende samtaler i denne helsetjenesten.
11.mai forsvarte hun avhandlingen i disputas på Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
Mer hos RBUP Øst & Sør.
Det er konklusjonen i cand.polit Kari Langaards doktorgrad om ungdom og utviklingsfremmende samtaler i denne helsetjenesten.
11.mai forsvarte hun avhandlingen i disputas på Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
Mer hos RBUP Øst & Sør.
29.06.2011
Overstadig drikking hos unge kan gi hjerneskade
It's considered a rite of passage among young people - acting out their independence through heavy, episodic drinking. But a new University of Cincinnati study, the first of its kind nationally, is showing how binge drinking among adolescents and young adults could be causing serious damage to a brain that's still under development at this age.
Medical News Today
Medical News Today
Vurdering av egen helse hos ungdom
En ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, viser at lite kontroll på jobb og skole, samt psykiske helseproblemer, er de viktigste påvirkningsfaktorene for å vurdere egen helse som dårlig.
Les mer
Les mer
17.06.2011
Depresjon hos mor
Fortunately, postnatal depression often resolves itself in the weeks following childbirth. But for mothers with more profound or prolonged postnatal depression the risk of subsequent development of depression in their children is strong. A recent study by Lynne Murray and colleagues published in the May 2011 issue of the Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (JAACAP) is the first to demonstrate that the effects of maternal depression on the likelihood of the child to develop depression may begin as early as infancy.
Les artikkel med lenke til tidsskriftet hos Science Daily.
Les artikkel med lenke til tidsskriftet hos Science Daily.
16.06.2011
Traumer og psykose
Trauma characterized by intention to harm is associated with children's reports of psychotic symptoms. Clinicians working with children who report early symptoms of psychosis should inquire about traumatic events such as maltreatment and bullying.
Childhood trauma and children's emerging psychotic symptoms: A genetically sensitive longitudinal cohort study.
Editorial: Abuse in Childhood and the Risk for Psychotic Symptoms in Later Life.
Am J Psychiatry. 2011 Jan
Barndomstraumer bak hver tredje trygd
Dagsavisen skriver om en forskningsrapport fra Agderforskning som viser at barndomstraumer ligger bak hver tredje trygd.
Agderforskning har også tidligere påvist lignende funn. I 2009 leverte de en rapport om en undersøkelse blant 30 uføre under 35 år, en overrepresentert gruppe i de to sørlandsfylkene. Denne påviste også en sammenheng mellom omsorgssvikt og statusen som trygdet.
I USA har man beregnet at skadelige barndomserfaringer er den viktigste grunnleggende årsak til sykdom, uførhet, for tidlig død og totale helseutgifter, slik Edvin Schei skriver i et essay om en bok av Anna Luise Kirkengen.
Agderforskning har også tidligere påvist lignende funn. I 2009 leverte de en rapport om en undersøkelse blant 30 uføre under 35 år, en overrepresentert gruppe i de to sørlandsfylkene. Denne påviste også en sammenheng mellom omsorgssvikt og statusen som trygdet.
I USA har man beregnet at skadelige barndomserfaringer er den viktigste grunnleggende årsak til sykdom, uførhet, for tidlig død og totale helseutgifter, slik Edvin Schei skriver i et essay om en bok av Anna Luise Kirkengen.
15.06.2011
Når mødre ikke vet
Det begynner å nærme seg 10 år siden den svenske sosiologen Nea Mellberg disputerte med avhandlingen När det overkliga blir verklighet. Mödrars situation när deras barn utsätts för sexuella övergrepp av fäder. Men kanskje har hennes funn fortsatt gyldighet?
Diskurs og motdiskurs
Mellberg betegner forandringen som har skjedd i den dominerende samfunnsdiskursen om seksuelle overgrep mot barn fra og med 1980-tallet, som et skifte fra taushetens til talens diskurs. I tillegg til at det i dag snakkes om overgrep, kjennetegnes talens diskurs av forandringer i definisjonen på seksuelle overgrep og i synet på konsekvenser for barnet. Diskursskiftet innebar også at barn generelt ble tillagt større troverdighet enn tidligere.
Men virkeligheten er ikke entydig, og iblant kan det være riktig å snakke om direkte motdiskurser som eksisterer parallelt med den dominerende samfunnsdiskursen. For eksempel kan visse typer seksuelle overgrep fra enkelte hold bli ansett som relativt harmløse.
Å "se" overgrep
Nea Mellberg sier det er en utbredt forestilling at mødre til misbrukte barn mer eller mindre bevisst velger å ikke "se" hva som skjer. Men et utgangspunkt for Mellberg er at mødre ikke kan "se" mer enn hva samfunnet gir mulighet for noen til å se, og at mødrene - som andre - tolker det som skjer i lys av en dominerende samfunnsdiskurs. Men mødre til incestutsatte barn pendler også - i kortere eller lengre tid - mellom ulike diskurser og motdiskurser. Mødrene kan da forstås som at de lever i to virkeligheter samtidig, med overgrep som både fins og ikke fins.
Vanskelig valg
Et av mødrenes problemer er hvordan de skal forstå mannen de har levd sammen med - barnets far - som seksualovergriper. De risikerer å miste sin egen identitet, som normal og vanlig partner og mor. Gjennom avviksdiskurser både med henblikk på overgripere og "incest-familier" forsterkes "ikke-normaliteten". Hvordan kunne hun velge en sånn mann? Hva er det for noe spesielt med henne? Hun burde ha forstått! Hun måtte ha visst! Hvorfor beskyttet hun ikke barnet?
Hun har et vanskelig valg: Skal hun stole på barnet eller ikke, på mannen eller ikke, på seg selv eller ikke? Tenk om han blir uskyldig anklaget! Tenk om hun innbiller seg ting! Men hun må velge - mellom (å tro på) mannen og å tro på overgrepene. Mannen og overgrepene kan ikke finnes samtidig.
Konsekvenser etterpå
Utviklingen som har skjedd de siste tiårene tvinger fram spørsmålet om hvordan samfunnet forholder seg til talens diskurs i konkrete tilfeller: Er det samsvar mellom samfunnets løfter til utsatte barn når det gjelder muligheter til å få hjelp og støtte, og det ansvar samfunnet er beredt til å ta?
Overgrep som ikke får juridisk gyldighet gjennom påtale og dom, synes ikke å få noen samfunnsmessig gyldighet, sier Nea Mellberg. I de tilfellene der mødrene tror at overgrep har skjedd, men dette synet ikke deles av samfunnet, blir det bare i mødrenes øyne at mannen er avvikende. Dermed stilles det krav til mødrene om at de likevel skal vise tillit til barnas fedre, og også formidle tilliten til sine barn. I ytterste konsekvens kan mødre risikere å miste omsorgen for barna til mennene om de ikke viser dem en tillit som de ikke lenger har.
Diskurs og motdiskurs
Mellberg betegner forandringen som har skjedd i den dominerende samfunnsdiskursen om seksuelle overgrep mot barn fra og med 1980-tallet, som et skifte fra taushetens til talens diskurs. I tillegg til at det i dag snakkes om overgrep, kjennetegnes talens diskurs av forandringer i definisjonen på seksuelle overgrep og i synet på konsekvenser for barnet. Diskursskiftet innebar også at barn generelt ble tillagt større troverdighet enn tidligere.
Men virkeligheten er ikke entydig, og iblant kan det være riktig å snakke om direkte motdiskurser som eksisterer parallelt med den dominerende samfunnsdiskursen. For eksempel kan visse typer seksuelle overgrep fra enkelte hold bli ansett som relativt harmløse.
Å "se" overgrep
Nea Mellberg sier det er en utbredt forestilling at mødre til misbrukte barn mer eller mindre bevisst velger å ikke "se" hva som skjer. Men et utgangspunkt for Mellberg er at mødre ikke kan "se" mer enn hva samfunnet gir mulighet for noen til å se, og at mødrene - som andre - tolker det som skjer i lys av en dominerende samfunnsdiskurs. Men mødre til incestutsatte barn pendler også - i kortere eller lengre tid - mellom ulike diskurser og motdiskurser. Mødrene kan da forstås som at de lever i to virkeligheter samtidig, med overgrep som både fins og ikke fins.
Vanskelig valg
Et av mødrenes problemer er hvordan de skal forstå mannen de har levd sammen med - barnets far - som seksualovergriper. De risikerer å miste sin egen identitet, som normal og vanlig partner og mor. Gjennom avviksdiskurser både med henblikk på overgripere og "incest-familier" forsterkes "ikke-normaliteten". Hvordan kunne hun velge en sånn mann? Hva er det for noe spesielt med henne? Hun burde ha forstått! Hun måtte ha visst! Hvorfor beskyttet hun ikke barnet?
Hun har et vanskelig valg: Skal hun stole på barnet eller ikke, på mannen eller ikke, på seg selv eller ikke? Tenk om han blir uskyldig anklaget! Tenk om hun innbiller seg ting! Men hun må velge - mellom (å tro på) mannen og å tro på overgrepene. Mannen og overgrepene kan ikke finnes samtidig.
Konsekvenser etterpå
Utviklingen som har skjedd de siste tiårene tvinger fram spørsmålet om hvordan samfunnet forholder seg til talens diskurs i konkrete tilfeller: Er det samsvar mellom samfunnets løfter til utsatte barn når det gjelder muligheter til å få hjelp og støtte, og det ansvar samfunnet er beredt til å ta?
Overgrep som ikke får juridisk gyldighet gjennom påtale og dom, synes ikke å få noen samfunnsmessig gyldighet, sier Nea Mellberg. I de tilfellene der mødrene tror at overgrep har skjedd, men dette synet ikke deles av samfunnet, blir det bare i mødrenes øyne at mannen er avvikende. Dermed stilles det krav til mødrene om at de likevel skal vise tillit til barnas fedre, og også formidle tilliten til sine barn. I ytterste konsekvens kan mødre risikere å miste omsorgen for barna til mennene om de ikke viser dem en tillit som de ikke lenger har.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
