- Vi står med deg!

I dagens Fædrelandsvennen skriver Karl Erik Karlsen, avdelingsleder og overlege ved Sørlandet sykehus, Siri Søftestad, forsker og initiativtaker til reddesmå.no, og Øivind Aschjem, familieterapeut og initiativtaker til reddesmå.no, om overgrep mot barn og utstillingen Hvis klær kunne fortelle. Utdrag:

Kravene om å skjule, glemme og ugyldiggjøre krenkelser av barn fremmes på ulike måter. De fleste kan forestille seg at den som beføler eller voldtar sin åtteåring, vil true barnet til taushet. Tausheten har sin funksjon. Dersom overgrepene blir kjent, blir overgriperen vanæret. Om en mistanke blir vekket, vil tvilen neppe komme det overgrepsutsatte barnet til gode. Dermed legges vanæren på den lille, som må bære skylden og skammen.

Oppmerksomheten rundt «Hvis klær kunne fortelle» gir nytt håp. Fortellinger om barnemishandling inntar offentlige rom. Går vi inn i en tid med svekket tabu og økende vilje til å se og handle? Underskriftene til oppropet reddesmå.no siver inn. Hvert navn som tillegges underskriftslisten bærer et budskap til redde små og store: Du er ikke alene! Vi står med deg!

Overgrep på nettet

Det hele startet da Gina som 13-åring følte seg ensom, foreldrene hadde skilt lag, hun hadde begynt å utvikle spiseforstyrrelser og hun satt ofte på internett. På nettet fikk hun kontakt med folk som hun kunne snakke med. Gina sier det var utrolig godt å dele tanker med fremmede og at hun på ingen måte så noen faresignaler da nettpraten med en voksne også begynte å handle om sex. Hun var nysgjerrig og søkte kunnskap om sex. At hun ble en del av et hemmelig skjult seksuelt forhold var hun ikke forberedt på. Gina trodde hun var blitt kjent med en «hobbypsykolog».

Les Anne Grytbakks kronikk «Jeg ville ikke være et offer».

Redd Barna: Omsorg på nettet: Er det mitt ansvar? (pdf)

Hva vet vi om unge som begår seksuelle overgrep?

En ny publikasjon fra NKVTS: Unge som begår seksuelle overgrep.

Sterk, men gjenkjennelig

Kirkens Bymisjon gir ut boka Ingen er bare det du ser. En av dem som deler sin historie i boka, er Sigrid Beate Edvardsen. Hun ble misbrukt av faren sin i ti år da hun var barn. Som voksen ble hun dømt for drap på overgriperen.

Det er også laget en dokumentarfilm om henne, Mitt elskede barn. Selv om historien på én måte er unik, er det likevel mye å kjenne seg igjen i for mange som har opplevd overgrep fra sin familie. Da filmen ble vist på kino, uttalte en i politiet som jobber med sedelighetssaker, at historien var godt gjenkjennelig fra det han møter i det virkelige liv.

Tøff oppgave for erfaren forfatter

Forfatter Toril Brekke har skrevet ei bok om incest. Det har vært den tøffeste boka hun har skrevet noensinne.

- I disse dager, da det står masse om voldtekt i avisene, kan man kanskje forstå noe om incest om man sier at det er som en voldtekt; det bare varer og varer gjennom mange år, og som de utsatte ikke forteller om til noen, sier hun.

ha-halden.no

Skoleprestasjoner etter overgrep

A new study from the University of Missouri shows that children who are abused can return to school and do well academically if teachers can help them control their emotions, pay attention to detail and stay motivated.

Les mer

Trøbbel - barnefilm fra 1986

Tegnefilm for skolebarn. Forebyggende og avdekkende ifbm overgrepsprobematikk. Ble sendt på NRK barne-tv i 1986. En rekke barn som ble seksuelt misbrukt, våget å bryte tausheten etter at de hadde sett filmen på barne-tv.

Rapport om seksuelt misbrukte menn

Hver fjerde mann som oppsøker sentrene mot incest og seksuelle overgrep forteller om en kvinnelig overgriper. Det viser en ny rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Biologisk forelder ble oppgitt som overgriper av hver tredje utsatt, og er den største enkeltstående gruppen av overgripere. Biologisk søsken ble oppgitt av 14 prosent, mens 17 prosent var utsatt for overgrep fra annen slektning/familie.

66 prosent fortalte om misbruk som har pågått over flere år, og kun 12 prosent var blitt utsatt for en engangshendelse.

Tre av fire brukere har vært i kontakt med andre instanser i hjelpeapparatet når de henvender seg til et senter, som oftest psykisk helsevern. Av de som ikke har vært i kontakt med det ordinære hjelpeapparatet, har 28 prosent bedt om hjelp uten å få det.

Pressemelding

Religiøst begrunnet misbruk

Vi leser om en mann som har mishandlet og mishandlet datteren i Guds navn. Derfor lenker vi til artikkelen Religiøse skader av seksuelle overgrep av teologen Helene Horsfjord.

Horsfjord har også skrevet en spesialoppgave i teologi med tittelen Kvinners gudsbilde i lys av en overgrepsfortelling, som gir et godt innblikk i forvirringen ofre for denne typen overgrep opplever.

Risikofaktorer for fortsatte overgrep

Children who remain in the home after a substantiated report of abuse may have more or less risk of further abuse depending on certain characteristics of their caregivers, according to a report published Online First by Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine.

Les saken hos Science Daily.

Ikke alle overgrep registreres

En studie publisert i Nordic Journal of Psychiatry i 2006 viste at BUP hadde registrert seksuelt misbruk hos omlag tre prosent av pasientene. Da et utvalg pasienter ble intervjuet av forskere, fortalte nærmere 30 prosent at de hadde opplevd seksuelle overgrep.

BUP hadde registrert fysisk vold som problem hos litt under en halv prosent av pasientene. Til forskerne fortalte en tredjedel at de hadde opplevd vold.

Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: prevalences and correlates

Hvor mye er et barneliv verd?

Det fortoner seg underlig at Agder politidistrikt er «verst i klassen» når vi på Sørlandet har hatt «et forsprang» på andre regioner med tanke på tverretatlig kompetanse og samarbeid. Hvem er det som hindrer at barns lovmessige rettigheter overholdes?

Les kronikk av Siri Søftestad, forsker/phd-kandidat ved ABUP.

Traumer og psykose

Trauma characterized by intention to harm is associated with children's reports of psychotic symptoms. Clinicians working with children who report early symptoms of psychosis should inquire about traumatic events such as maltreatment and bullying.

Childhood trauma and children's emerging psychotic symptoms: A genetically sensitive longitudinal cohort study.

Editorial: Abuse in Childhood and the Risk for Psychotic Symptoms in Later Life.

Am J Psychiatry. 2011 Jan

Barndomstraumer bak hver tredje trygd

Dagsavisen skriver om en forskningsrapport fra Agderforskning som viser at barndomstraumer ligger bak hver tredje trygd.

Agderforskning har også tidligere påvist lignende funn. I 2009 leverte de en rapport om en undersøkelse blant 30 uføre under 35 år, en overrepresentert gruppe i de to sørlandsfylkene. Denne påviste også en sammenheng mellom omsorgssvikt og statusen som trygdet.

I USA har man beregnet at skadelige barndomserfaringer er den viktigste grunnleggende årsak til sykdom, uførhet, for tidlig død og totale helseutgifter, slik Edvin Schei skriver i et essay om en bok av Anna Luise Kirkengen.

Skriver masteroppgave om fremstilling av utsatte barn

Anne Charlotte Bruheim har bakgrunn som førskolelærer, og arbeider nå med en masteroppgave i litteraturvitenskap. På Masterbloggen skriver hun:

Det litteraturvitenskapelige blikket er trent på å lokalisere brudd i tekster, altså punkter der tekstens innhold, form eller tema eventuelt endrer retning. Jeg er på jakt etter om det finnes et eller flere tilsvarende brudd i pressedekningen av overgrepssaker mot barn. I så fall vil jeg vite nøyaktig når og om sakene endret karakter fra å bli referert objektivt i små frimerkenotiser til at sakene ble tabloidisert.

Tok avisenes fremstillinger av overgrep mot barn en ny retning på 1970-tallet?

Tiåret er interessant fordi det representerer en viktig brytningstid i synet på kjønnsroller og familieliv. Jeg ønsket bl.a. å finne ut om feministenes tiår også avstedkom endringer i synet på utsatte barn. Da det personlige ble politisk.

Hennes egen blogg er her.

Når mødre ikke vet

Det begynner å nærme seg 10 år siden den svenske sosiologen Nea Mellberg disputerte med avhandlingen När det overkliga blir verklighet. Mödrars situation när deras barn utsätts för sexuella övergrepp av fäder. Men kanskje har hennes funn fortsatt gyldighet?

Diskurs og motdiskurs
Mellberg betegner forandringen som har skjedd i den dominerende samfunnsdiskursen om seksuelle overgrep mot barn fra og med 1980-tallet, som et skifte fra taushetens til talens diskurs. I tillegg til at det i dag snakkes om overgrep, kjennetegnes talens diskurs av forandringer i definisjonen på seksuelle overgrep og i synet på konsekvenser for barnet. Diskursskiftet innebar også at barn generelt ble tillagt større troverdighet enn tidligere.

Men virkeligheten er ikke entydig, og iblant kan det være riktig å snakke om direkte motdiskurser som eksisterer parallelt med den dominerende samfunnsdiskursen. For eksempel kan visse typer seksuelle overgrep fra enkelte hold bli ansett som relativt harmløse.

Å "se" overgrep
Nea Mellberg sier det er en utbredt forestilling at mødre til misbrukte barn mer eller mindre bevisst velger å ikke "se" hva som skjer. Men et utgangspunkt for Mellberg er at mødre ikke kan "se" mer enn hva samfunnet gir mulighet for noen til å se, og at mødrene - som andre - tolker det som skjer i lys av en dominerende samfunnsdiskurs. Men mødre til incestutsatte barn pendler også - i kortere eller lengre tid - mellom ulike diskurser og motdiskurser. Mødrene kan da forstås som at de lever i to virkeligheter samtidig, med overgrep som både fins og ikke fins.

Vanskelig valg
Et av mødrenes problemer er hvordan de skal forstå mannen de har levd sammen med - barnets far - som seksualovergriper. De risikerer å miste sin egen identitet, som normal og vanlig partner og mor. Gjennom avviksdiskurser både med henblikk på overgripere og "incest-familier" forsterkes "ikke-normaliteten". Hvordan kunne hun velge en sånn mann? Hva er det for noe spesielt med henne? Hun burde ha forstått! Hun måtte ha visst! Hvorfor beskyttet hun ikke barnet?

Hun har et vanskelig valg: Skal hun stole på barnet eller ikke, på mannen eller ikke, på seg selv eller ikke? Tenk om han blir uskyldig anklaget! Tenk om hun innbiller seg ting! Men hun må velge - mellom (å tro på) mannen og å tro på overgrepene. Mannen og overgrepene kan ikke finnes samtidig.

Konsekvenser etterpå
Utviklingen som har skjedd de siste tiårene tvinger fram spørsmålet om hvordan samfunnet forholder seg til talens diskurs i konkrete tilfeller: Er det samsvar mellom samfunnets løfter til utsatte barn når det gjelder muligheter til å få hjelp og støtte, og det ansvar samfunnet er beredt til å ta?

Overgrep som ikke får juridisk gyldighet gjennom påtale og dom, synes ikke å få noen samfunnsmessig gyldighet, sier Nea Mellberg. I de tilfellene der mødrene tror at overgrep har skjedd, men dette synet ikke deles av samfunnet, blir det bare i mødrenes øyne at mannen er avvikende. Dermed stilles det krav til mødrene om at de likevel skal vise tillit til barnas fedre, og også formidle tilliten til sine barn. I ytterste konsekvens kan mødre risikere å miste omsorgen for barna til mennene om de ikke viser dem en tillit som de ikke lenger har.

Norsk undersøkelse om seksuelle overgrep

En stor undersøkelse blant brukere av støttesentre mot incest og seksuelle overgrep viser:

• Svært mange ble utsatt for overgrep i svært ung alder, majoriteten var mellom fire til seks år gammel ved første overgrep.
• Foreldre var oftest overgriper.
• Det gikk svært langt tid fra overgrepene skjedde til ofrene sa fra om overgrepene, i gjennomsnitt 17 1/2 år.
• Mange er uføretrygdet, selv om utdanningsnivået er høyt.

Les mer hos Nettavisen.

Video om traumebevisst omsorg

Videointervju med australsk barneombud, som kommer til Norge snart, om hjelp til traumatiserte barn (og voksne) - trauma-informed care. Intervjuet er tekstet på norsk.

Her er artikkelen (abstract'et) intervjuet viser til.

Temakveld om misjonærbarn

Temakveld i dag om misjonærbarn i forbindelse med utstillingen "Himmelen over Sørlandet"

Vest-Agder museet har i vår hatt stor oppslutning om utstillingen "Med hjerte på flere steder". Nå ønskes det velkommen til foredrag og dialog om barn, misjon og flerkulturell oppvekst onsdag 25. mai klokken 19.00 på Christiansholm Festning. Misjonærbarn inviteres spesielt til å bidra med sine erfaringer, refleksjoner og meninger! Innledningsvis vil forsker og forfatter Marianne Skjortnes holde et foredrag med tittelen "Med hjertet på flere steder". Flere tidligere misjonærbarn vil være til stede for å fortelle om egne erfaringer og refleksjoner etterpå.

Blant de 30 sørlendinger som forteller sine historier i museets nye utstilling om religion og tro, er flere tidligere misjonærbarn. Disse har berettet om sine erfaringer etter en oppvekst i utlandet, ofte adskilt fra sine foreldre. Erfaringene er både positive og negative, men alltid knyttet til utfordringer som man ikke møter under en "vanlig" oppvekst i Norge. Temaet har vært mye i media de siste årene, ofte med fokus på negative opplevelser som flere misjonærbarn har berettet om.

I den forbindelsen ønsker vi å invitere til alle interesserte til en samtale og håper å høre flest mulig stemmer og meninger.

Arrangementet begynner klokken 19.00 Utstillingen "Himmelen over Sørlandet" vil åpne klokken 18:15. Inngangsbillett for foredrag og utstilling: 50 kroner for voksne, 30 kroner honnør.

Gratis inngang for tidligere misjonærbarn.

Verktøy for kommuneansatte

Tysvær kommune har laget rutiner som skal hjelpe oss å handle raskt hvis barn blir utsatt for overgrep. Disse blir distribuert i mai 2011 og presenteres fotløpende i skoler og i barnehager. Rutinene beskriver hva de ansatte skal gjøre når de mistenker eller er gjort kjent med at barn blir eller har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vitne til vold innenfor nære relasjoner.

Les artikkelen Verktøy for kommuneansatte når barn blir utsatt for overgrep hos Norsk Psykologforening.