Ny rapport om barnevernsbarn med funksjonsnedsettelser

Usemje om kven som skal ta rekninga for barn med funksjonsnedsettingar som er utsette for omsorgssvikt - barnevernet eller helse- og sosialetatane - skapar mykje frustrasjon hjå fosterforeldra og barna sjølv, men også hjå barnevernstilsette. Fosterforeldra føler at barna ikkje får den oppfølginga dei treng, barna opplever seg som kasteballar i systemet, medan sakshandsamarane må bruke tid og ressursar på ansvarsavklaring.

Vanskeleg for funksjonshemma barn i barnevernet

Barnet ofte ikke hørt i barnevernet

NRK tar opp problemet med svært mange henleggelsessaker i barnevernet og at barnet selv ofte ikke blir hørt.

 – Mange ungdommer som kunne ha ment noe om sin egen situasjon, har ikke fått muligheten til å uttale seg. Barnevernet skal snakke med barn ned til sju år eller enda yngre dersom modenheten tilsier det, sier rådgiver Kirsti Myrvang hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag.

Hun sier det er bekymringsfullt når barnevernet henlegger en sak uten at barna det gjelder er blitt hørt.

– Når en sak gjelder en 15-åring, for eksempel, og den henlegges etter at barnevernet har vært i kontakt med bare foreldrene, uten at noen har snakket med ungdommen, er det bekymringsfullt. Det er svært viktig at ungen selv får uttalt seg, sier Myrvang.

I fjor skrev Berit Skauge en masteroppgave i sosialt arbeid med tittelen Er det noen som vil høre på meg? Har endringer i barnevernloven, organisering av kommunale tjenester og innføring av nytt fagdataverktøy, der fokus har vært økt brukermedvirkning og deltakelse fra barnet, medført endringer i praksis? Blir barnets stemme mer fremtredende?

Oppgaven kan lastes ned her.