- Skjerm barna fra Breivik

Nå er det på tide at foreldre og skolen skjermer barn for medias dekning av terrorsiktede Breivik. Det sier psykolog Atle Dyregrov. Flere barn og unge er fortsatt redde og føler seg utrygge etter terroren 22. juli.

P4

Tips Medietilsynet om skadelig innhold på tv

Medietilsynet har startet tipstjenesten tipsvannskille@medietilsynet.no.

– Tjenesten kan benyttes dersom du opplever at det sendes programmer som er skadelig for barn før klokken ni på kvelden, sier direktør for konsesjon og tilsyn, Gudbrand Guthus.

Les mer hos Medietilsynet.

Journalister om sine fordommer

Antagelig er det bra at journalister forteller om sine fordommer mot traumatiserte mennesker. Men det kan gjøre vondt for den med slike erfaringer å lese. Man må spørre seg: Hvor har de det fra, at barn som utsettes for overgrep som incest og mobbing, er tomme, svake og stakkarslige; annerledes enn andre mennesker? Forhåpentligvis er dette ikke noe man lærer på journalistutdanningen.

Nettavisen:
De har ikke tomme blikk. De gråter ikke. De er verken fargeløse eller tungsindige. Derimot er de åpne, lattermilde – vanlige. Jeg visste ikke at jeg var forutinntatt, ikke før jeg ble bevisst mine egne fordommer i det øyeblikket jeg møtte tre incestutsatte for en intervjuavtale.

A-magasinet:
Jeg syntes synd på dem, mobbeofrene. Noe så stakkarslig. Å bli mobbet, eller verre: å la seg mobbe. Noe galt må det være med sånne barn. Hvorfor skille seg sånn ut at man blir utsatt for flertallets hån, hvorfor ikke ta igjen?

Da jeg skulle møte ungdom som ville fortelle sin mobbehistorie i A-magasinet, var jeg altså ikke fri for fordommer.

De jeg møtte, var reflekterte, selvbevisste og velformulerte. Men det som slo meg mest, var den sterke individualismen, den uttalte viljen til å stille seg utenfor et fellesskap hvis det var nødvendig for å ta vare på egen integritet. Det krever mot.

Skriver masteroppgave om fremstilling av utsatte barn

Anne Charlotte Bruheim har bakgrunn som førskolelærer, og arbeider nå med en masteroppgave i litteraturvitenskap. På Masterbloggen skriver hun:

Det litteraturvitenskapelige blikket er trent på å lokalisere brudd i tekster, altså punkter der tekstens innhold, form eller tema eventuelt endrer retning. Jeg er på jakt etter om det finnes et eller flere tilsvarende brudd i pressedekningen av overgrepssaker mot barn. I så fall vil jeg vite nøyaktig når og om sakene endret karakter fra å bli referert objektivt i små frimerkenotiser til at sakene ble tabloidisert.

Tok avisenes fremstillinger av overgrep mot barn en ny retning på 1970-tallet?

Tiåret er interessant fordi det representerer en viktig brytningstid i synet på kjønnsroller og familieliv. Jeg ønsket bl.a. å finne ut om feministenes tiår også avstedkom endringer i synet på utsatte barn. Da det personlige ble politisk.

Hennes egen blogg er her.