22.12.2011

20.12.2011

- Langtidsbehandling en politisk død sak

Langtidsbehandling av unge rusmiddelavhengige med relasjonsskader og sammensatte problemer er en politisk død sak, mener Inger Granby.

- Det er ingen politisk interesse for de med store og sammensatte problemer. Ingen interesse for helheten. Ingen debatt. Bare fragmenterte tiltak som heroinassistert behandling og legalisering vekker politisk engasjement og debatt i Norge i dag, sier hun til Dobbeltdiagnose.no.

Les også:
Krisen i rusbehandlingen - Debatt, Dagbladet
- Barn som er sulteforet på kjærlighet og omsorg - Blogg

19.12.2011

KOR-seminar med Scott Miller 16. januar

Hva skiller de beste terapeutene fra de gode? Hvordan kan vi måle effekten av tjenestene vi tilbyr? Scott Miller viser deg hvordan man kan lage systemer for at klienten skal kunne si ifra om hjelpen treffer eller ikke. Påmeldingsfrist 21. desember.

Norsk Psykologforening

Dagbladet om "Hvis klær kunne fortelle"

10. desember omtalte Dagbladet Magasinet utstillingen "Hvis klær kunne fortelle". Om du ikke fikk lest avisen, kan den kjøpes her. Det var intervju med mormor til 8-årige Christoffer som ble mishandlet til døde av sin stefar. Magasinet snakket også med Øivind Aschjem, leder av aksjonen reddesmaa.no og ansvarlig for "Hvis klær kunne fortelle". Utdrag:

Etter å ha jobbet med familievold i snart 30 år har han flere ganger stilt seg spørsmålet: «Hva ville vi fått høre dersom barnas klær hadde kunnet fortelle?» Det siste halvannet året har han samlet inn klesplagg og sko, som har vært vitner til vold og overgrep mot barn. Pårørende, krisesenteransatte og barnevernsarbeidere har gitt stemme til de uvanlige vitnene. Håpet er at de små plaggene skal bringe oss så nær det som har skjedd som mulig, uten å ha vært til stede.

- Montrene er uten glass i front, slik at folk kan ta på plaggene som var der da det skjedde, sier Aschjem.


I tillegg til å gjøre voksne oppmerksomme på hva barn utsettes for, er målet med utstillingen «Hvis klær kunne fortelle» å ansvarliggjøre foreldre.

- Vi snakker for lite om foreldres ansvar for egne handlinger når de utøver overgrep og vold mot barn, sier Øivind Aschjem.

16.12.2011

Ungdom og rusbehandling

Ungdom og rusbehandling - hvor går den gode veien?

Konferanse 17.01.2012 på Campus Grimstad.

Konferansen er et samarbeid mellom Sørlandet Sykehus, klinikk for psykisk helse og Bufetat på Agder.

Mer informasjon

15.12.2011

Barn i Norge 2011



Årets rapport fra Voksne for Barn har vold og traumer som tema.

Litt mer på organisasjonens nettsted.

11.12.2011

Alarmtelefonen fanger opp utsatte barn og unge

Alarmtelefonen for barn og unge er en landsdekkende og gratis nødtelefon. Kristiansand kommune får midler til å fortsette driften av Alarmtelefonen.

- De ansatte ved Alarmtelefonen gjør en viktig jobb for barn og unge. For å sikre at barn og unge har god tilgang til akutt hjelp, vil jeg gjøre Alarmtelefonen til et permanent tilbud, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

I 2012 vil Alarmtelefonen få ca åtte millioner fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Les mer på departementets nettsted, hvor det er evaluering av Alarmtelefonen.

Ikke kjøpt julekort ennå?

Har du ikke kjøpt julekort ennå, så kan du gjøre det for eksempel hos Leger Uten Grenser.

Advent

Før var desemberdagene frem til julaften en ventetid, en fastemåned der man knep inn på kosten. Da ble gleden desto større når julen kom, og stearinlysene ble tent.

- I gamle dager var hverdagen mørk, derfor ble kontrasten så enorm. Menneskeskapte lys var til stasbruk, som jul og store høytider. Og disse lysene var viktige! Forfedrene våre trodde man kunne lese liv og lagnad i flammene fra julelyset, sier Turid Andreassen Lie, kulturjournalist og forfatter.

Adventsstjerner, adventslys og utendørs "adventstrær" pyntet med lys er forholdsvis nye trekk i vår kultur. Også adventskalenderen, med "nedtelling" mot jul, tilhører først og fremst etterkrigstiden. Spredningen av disse kulturelementene har blant annet foregått gjennom massemediene, ifølge folkloristen Anne Eriksen.

– Opprinnelig fikk ungene i familien en kalender på deling for å komme i førjulsstemning. Nå skal alle ha en, sier kollegaen Ørnulf Hodne.

Men selv om utbredelsen av adventsymbolene våre er av ganske ny dato, spiller historien likevel en rolle. Etter reformasjonen måtte nemlig den lutherske kirke finne på nye skikker som var annerledes enn de gamle katolske. Og der den katolske kirken holdt ritualene på hellig grunn, førte den nye kirken dem inn i hjemmene, forteller Turid Andreassen Lie.

Her barn som tenner adventslys:




Kilder:
"Lys i hver krok". Intervju med Turid Andreassen Lie. Av Gitte Johannessen, NTB 02.12.2005
"Julen er aldri hva den engang var". Kronikk av Anne Eriksen i Aftenposten 06.12.1992

10.12.2011

Menneskets iboende verdighet

Anbefalt lesning på menneskerettighetsdagen 10. desember: Menneskets iboende verdighet av filosof Tore Frost.


Overgrep på nettet

Det hele startet da Gina som 13-åring følte seg ensom, foreldrene hadde skilt lag, hun hadde begynt å utvikle spiseforstyrrelser og hun satt ofte på internett. På nettet fikk hun kontakt med folk som hun kunne snakke med. Gina sier det var utrolig godt å dele tanker med fremmede og at hun på ingen måte så noen faresignaler da nettpraten med en voksne også begynte å handle om sex. Hun var nysgjerrig og søkte kunnskap om sex. At hun ble en del av et hemmelig skjult seksuelt forhold var hun ikke forberedt på. Gina trodde hun var blitt kjent med en «hobbypsykolog».

Les Anne Grytbakks kronikk «Jeg ville ikke være et offer».

Redd Barna: Omsorg på nettet: Er det mitt ansvar? (pdf)

09.12.2011

Ytringsfrihetsprisen 2011 delt ut

Bakgrunn

Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern deles ut til en person, institusjon eller organisasjon som har utmerket seg gjennom sitt arbeid med å aktualisere retten til den frie ytring samt betingelsene for dette i psykisk helsevern som system og den praksis som finner sted der.

Prisvinneren bør også ha pekt på forslag til endringer som kan ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet. Prisen deles ut årlig og består av en prissum på kr.10.000,-. Prisen vil bli utdelt i forbindelse med et årlig seminar som har den hensikt å skape oppmerksomhet rundt den enkelte prismottaker og prisens formål.

Om årets prisvinnere

07.12.2011

Julenissens opphav

Julenissen er en etterlevning etter den hellige Nikolas.

Nikolas ble født av velstående foreldre i Patara i Lilleasia. Allerede som barn pleide han å gi gaver til fattige barnefamilier. Han var ydmyk og beskjeden av natur. Når han ga til de fattige, skjedde det alltid i det stille, slik at ingen skulle rose og berømme ham. Han pleide å kaste inn gullpenger gjennom vinduer eller peisen hos fattige familier.

Nikolas fortsatte med å gi gaver da han som ganske ung ble valgt til biskop i Myra i Lykia (Kale i Tyrkia). Under kristenforfølgelsen i 310 ble han fengslet og torturert. Men i 325 deltok han på kirkemøtet i Nikea. Han skal ha dødd 6. desember mellom år 345 og 351. Den dagen har blitt til Nilsmesse.


Selv om den protestantiske kirke forsøkte å få slutt på folks helgentro, hadde troen på St. Nikolas fått så dype røtter at den ikke lot seg knekke. Hollandske protestantiske immigranter tok med seg Sinterklaas, som de kalte ham, til Amerika. Der holdt de skikken med å feire ham i hevd. Sinterklaas er opphavet til Santa Claus.

I flere land, deriblant Nederland, Belgia og Tyskland, feires Sinterklaas med en festdag. Dagen før Sankt Nikolas-dagen (Nilsmesse 6. desember), altså på Nilsmesseaften 5. desember, kommer Sinterklaas med gaver, først og fremst til barna. Om kvelden 4. desember er det ikke uvanlig at man setter ned en sko, av og til med en gulrot eller noe annet godt til Sinterklaas' hest i, som han så kan putte smågaver i (noe lignende julestrømpe i Norge).

Hos oss har Nikolas-tradisjonen smeltet sammen med en annen forestilling: Nissen på låven.

Nederlandsk Sinterklaas.
Foto: CrazyPhunk/Wikimedia Commons 

06.12.2011

Hjernen til mishandlede barn

Eamon McCrory at University College London used fMRI to scan the brains of 20 outwardly healthy children who had been maltreated and 23 "controls" from safe environments.

During the scans, the children, aged 12 on average, viewed a mixture of sad, neutral and angry faces. When they saw angry faces, the maltreated children showed extra activity in the amygdala and the anterior insula, known to be involved in threat detection and anticipation of pain.


New Scientist

Retningslinjer for psykosebehandling på høring

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser er ute på høring.

Gå til Helsedirektoratet.

Ny generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Tove Gundersen (47) er ansatt som ny generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Hun har lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten i Oslo og i Vestfold, der hun i mer enn ti år har hatt lederstillinger - blant annet ved Tøyen DPS og Psykiatrisk fylkesavdeling i Vestfold.

Tove Gundersen er utdannet sykepleier og cand.san. i helsefag. Hun begynner i Rådet for psykisk helse 16. januar 2012.

Rådet for psykisk helse

05.12.2011

Reddesmå-utstillingen HVIS KLÆR KUNNE FORTELLE

Se presentasjon førstkommende lørdag 10. desember i Dagbladet Magasinet.

Utstilling-plakat
Er bloggen treg?
Les bloggen her i stedet.
SISTE INNLEGG