Viser innlegg med etiketten Kultur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kultur. Vis alle innlegg

26.11.2011

Bibelhistorie: Tekster om Jesusbarnets fødsel


Litt julestoff må vi ha her på bloggen. Selv om det ikke er direkte psykisk helse-relevant, er jul i alle fall kultur. Vi starter litt tidlig, for folk har begynt å forberede seg til jul. En måte det merkes på, er at det allerede søkes etter Juleevangeliet på nettet. Det er jo kjekt å vite hvor en så kjent historie er å finne.

Det vi kaller Juleevangeliet, er ikke noe eget evangelium. Vanligvis er det fortellingen om Jesu fødsel i kapittel 2 hos evangelisten Lukas vi kaller Juleevangeliet, og som mange leser på julaften. Lukas skriver om engelen Gabriels budskap til Maria, Marias lovsang, Jesu fødsel i Betlehem og hyrdene på marken. Kapittel 2 begynner med: "Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall."  



Historien om de vise menn og flukten til Egypt står hos Matteus. Her finner vi også Jesu ættetavle og unnfangelsen ved Den Hellige Ånd. Det er i kapittel 2 vi leser om de vise menn og den slemme kong Herodes. Vi pleier å si at det var tre vise menn, men Bibelen selv sier ingen ting om antallet. Det har kommet inn i tradisjonen fra utenombibelske tekster skrevet noen århundrer etter evangeliene, altså svært lenge etter at Jesus skal ha levd. Årsaken til at man mente de var tre, var at antallet gaver som vismennene ga Jesusbarnet var tre: gull, røkelse og myrra. Matteus skriver:

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.  Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»  Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. 



Også Johannesevangeliet, som er det yngste av de fire evangeliene, skriver om Jesu komme til verden, men på sin helt særegne måte. I Johannesprologen fins det ikke noe lite barn; her anlegges et kosmisk perspektiv:

I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.


Han var i begynnelsen hos Gud
.
...

Det sanne lys,

          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.

  

Det eldste evangeliet, Markusevangeliet, sier ingen ting om Jesu fødsel eller barndom.

19.11.2011

Blogganbefaling: Følelsen av å være hatet…

Vi ble stille. Så fortalte han om den gangen han som liten samegutt leste Donald Duck. Donald og gutta var på reise og bedrev skallemåling av primitive urfolk i et fremmed land. Min venn var Donald-fan. Helt til han senere fikk se et falmet, gammelt svart-hvitt fotografi av sin, da unge, oldemor. Hun satt på en stol og rundt henne stod norske rasebiologer og undersøkte og målte hodeskallen hennes på begynnelsen 1900-tallet.

Les Pål Hivands blogginnlegg her.

01.11.2011

Det greske og det jødiske

At det ligger en utfordring i møtet med Den Andre, har ikke minst konsekvenser for psykiatrien. For den profesjonelle hjelper kan falle på den tanke at han eller hun er ekspert på Den Andre. At det å være faglig kompetent består i en slags «spisskompetanse» som gjør at man vet mer om Den Andre enn vedkommende selv. At man så å si forvalter Sannheten om Den Andre, f.eks. i form av en diagnose.

Dette skrev filosofen Åge Wifstad i artikkelen ”Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser". Han understreker at relasjonen mellom behandler og klient ikke er ekspertens vurdering av et saksforhold, men et møte med den andre. Han bruker som eksempel møtet med den fremmedkulturelle som lever innenfor meningssystemer med ukjente koder.

Wifstad viser til de to søyler vår tenkning hviler på: den greske og den jødiske. Arven fra den greske kulturen er å gjenkjenne det typiske i den andre, mens den jødiske arv handler om det unike i møtet med Den Andre.

Det greske:

Gud er abstrakt Væren
Det typiske
Saksforhold
Subjekt-objekt
Avstand
Viktigste sans er synet.
Synet fordrer avstand for å få øye på sitt objekt. Ordet "teori" kommer fra det greske theoria, som har å gjøre med syn; hvilke briller man har på.

Det jødiske:

En personlig Gud
Det unike
Relasjon
Subjekt-subjekt
Nærhet
Viktigste sans er hørselen.
Å høre forutsetter nærhet. Det ligger en forpliktelse i å være lytter; ikke uten grunn har ordene "lytte" og "(ad)lyde" samme opphav. I Bibelen lyttes det mye.

Wifstad, Åge:
Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser. Tidsskrift for Den norske lægeforening 30/1994

(For den teologi- eller religionsinteresserte: Teologen Thorleif Boman var opptatt av de to kulturenes innvirkning på kristendommen. Han skrev boka Jødenes Messias, grekernes Kristus. Et forsøk på å se de religiøse følger av kristendommens overføring fra jødisk til gresk miljø, 1981.)

14.10.2011

Terapi med samiske familier og Karl Evang-seminar

Artikkel

Meahcce terapiija - Terapi med samiske familier. Fagartikkel i Fontene.

------------------------------------

Arrangement

Skolehelsetjenesten skal fremme barn og unges psykiske og fysiske helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Spørsmålet er om det alltid fungerer slik i praksis?

”Skolehelsetjenesten – til ståkarakter?” er tittelen på Karl Evang-seminaret som arrangeres torsdag 20. oktober. Arrangementet er åpent for alle, det er bare å møte opp. Program

Tid og sted:
20. oktober kl. 10:00 - 14:00, Høgskolen i Oslo og Akershus, Auditorium Athene, Pilestredet 46. Les mer

09.09.2011

Oppdragelse og "klassepreging"

- Klasse kommer til uttrykk både i den forståelsen av barns behov foreldre legger til grunn, og i utøvelsen av foreldreansvaret, skriver Kari Stefansen i sin doktoravhandling.

Hun er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og har undersøkt hvordan barn blir preget av foreldrenes verdenssyn.

Les mer hos Forskning.no.

16.07.2011

Det som er annerledes og rart

Sommeren er tid for reising for mange. Enkelte har en snill tante i Belgia å besøke.

Å få besøk av tantebarn fra gamlelandet er hundre prosent ren lykke når man er norsk og bor i Belgia, skriver en bloggende tante. Bloggerens kjære foreslår for tantebarnet: ”Dere kan skrive blogg sammen! Du forteller tante alt det du synes er annerledes og rart her, og så skriver hun om det på bloggen sin! Og så leser hele Norge det!”

Stikk innom bloggen C'est la vie! og les.

Innleggene (så langt)
Melk eller ikke melk. Annerledesheter #3 
Skolefri! Annerledesheter #4
Når skal man egentlig hilse? Annerledesheter #5

Protestfestivalen 2011



Da er programmet for Protestfestivalen 3. - 9. september klart.

Lenke

14.07.2011

Crazy Like Us

The book is not an academic tome and the approach is narrative, but Watters has clearly mastered the scientific research where it counts. As an introduction to (and perhaps even a revelation of) how culture and mental illness are intertwined, you are unlikely to find a more engaging and thought-provoking book.


Les anmeldelse av Ethan Watters’ bok Crazy Like Us: The Globalization of the American Psyche hos Mind Hacks.

Se også artikkel av forfatteren i The New York Times.


Konferanse i Oslo 24. – 25. november:

CRAZY LIKE US? Diagnosis and treatment of mental illness in immigrant and refugee populations

12.06.2011

En ressursorientert musikkterapi

Å utforske hva et ressursorientert perspektiv på musikkterapi kan innebære for arbeid innenfor psykisk helse og omsorg har vært fokus for min forskning de siste årene. Jeg har gjort en kvalitativ forskningsstudie basert på min egen praksis i en psykiatrisk institusjon. Jeg har studert litteratur for å finne frem til teori som kan informere en slik praksis, og studert musikkterapicase for å få en bedre forståelse for hva ressursorientert musikkterapi kan innebære.

En ressursorientert musikkterapi av Randi Rolvsjord (bokkapittel)

30.05.2011

ABUP Kultur er kreative på Odderøya





















Det siste tiåret har ABUP pilotutviklet flere prosjekter som tar i bruk estetiske uttrykksformer i forebyggende helsearbeid og i behandling.

Fredag 13. mai var en gruppe terapeuter, erfaringsstemmer og kunstnere samlet i Kunstsalongen på Odderøya for å tenke høyt om hvordan ABUP kan videreutvikle kunst og kultur som et særtrekk ved virksomheten. Mandag 20. juni er det ny samling, da for å forsøke å konkretisere noen av ideene fra den første samlingen.

Fotoene er fra samlingen 13. mai.

23.05.2011

Allergikus Pollus - Den lille pollenplagen

Vi gjentar suksessen fra i fjor, og inviterer dere igjen til forestilling.

Dato: 24. og 26. mai

Klokkeslett: 11.30 – 12.00

Sted: Direktørens Hage på Sørlandet Sykehus.

Dette er en flott og morsom sansehage. Det anbefales å sette av tid i forkant/ etterkant av forestillingen, til å utforske hagen og kanskje ta med matboksen nettopp hit. Værforbehold!

I danseforestillingen møter vi pollenkornet Allergikus pollus, og blir med på hans reise i pollensesongen. Han vil ikke noen vondt, og blir forskrekket når han skjønner at mennesker kan være allergiske mot nettopp han. Alle med astma og pollenallergi vil kjenne seg igjen.

Og hva er vel bedre enn å få hilse på Allergikus pollus og de andre karakterene, utendørs og midt i pollensesongen!

Forestillingen er gratis!

Presenteres av Karin Moe Hennie i samarbeid med ABUP

Medvirkende: Silje Nordheim, Vårin Wendelbo, Leif Puntervold og Karin Moe Hennie

Forestillingen er produsert med midler fra: Sparbankstiftelsen, Cultiva express og Kristiansand kommune og med god hjelp fra Agder Teater.

20.05.2011

- Kultur og legekunst hører sammen

Kultur er bra for helsa. Dette er medisinsk antropolog Marja-Liisa Honkasalo overbevist om. Hun skal overta et i Norden unikt professorat i kulturell helseforskning ved universitetet i Åbo (Turku).

Fra antropologi.info

17.05.2011

Kulturhjørnet - noe for ABUP også

Det har i flere år vært avholdt regelmessige dialogmøter møter mellom brukerorganisasjonene og Klinikk for psykisk helse (KPH). ABUP er en avdeling av KPH og er derfor representert i disse møtene.

I dialogmøtet 12. mai fikk et forslag om å etablere et ”kulturhjørne” på alle enheter allmennt bifall. Det var Mental Helse Vest-Agder som la forslaget fram for dialogmøtet, men forslaget er opprinnelig utarbeidet av erfaringskonsulentene Gunnhild Ruud Lindvig, Karl Olaf Sundfør og ABUPs Odd Volden.

Det foreløpige notatet om Kulturhjørnet springer ut av opplevde behov i sykehustjenestene for voksne, men det er grunn til å tro at en modifisert variant vil være aktuell og ønskelig for ABUP også. Det vil bli fremlagt en sak om Kulturhjørnet for ledermøtet i KPH i løpet like før eller like etter sommerferien.

Her er noen av elementene i Kulturhjørnet, slik de er beskrevet i det foreløpige notatet:

1. Erfaringskonsulentene ber klinikkledelsen opprette prosjekt Kulturhjørnet. Prosjektet skal ha som mål å etablere et område på hver enhet i KPH som skal være et sted for kultur, nettverksbygging, dialog, informasjon, brukerperspektiv og samhandling.

2. Dette området skal bygges opp og vedlikeholdes av to kulturkontakter på hver enhet, i samarbeid med brukerorganisasjonene, ROM og KPHs egne medarbeidere med brukerkompetanse / erfaringskompetanse.

3. Det er prosjektets intensjon at Kulturhjørnet, så langt andre føringer tillater det, skal være ”et fristed”, for såvel tjenesteytere som tjenestebrukere, hvor det sosiale elementet i det biopsykososiale paradigmet vektlegges sterkest.

4. Kulturhjørnet skal preges av brukernes preferanser.

5. Det detaljerte innholdet i Kulturhjørnet får være opp til prosjektgruppa å utforme, men vårt utgangspunkt er at det skal være kunst på veggene, nye bøker i bokhylla, stabil internett-tilgang og tilgang til pc, fagblader, brukermagasiner, informasjonshefter og aviser tilgjengelig for såvel tjenestebrukere som tjenesteytere.

6. Kulturkontaktene deltar i kurs to ganger i året. Kursene utvikles av prosjektgruppa og arrangeres og gjennomføres av klinikkens erfaringskonsulenter i samarbeid med ROM og brukerorganisasjonene.

7. Alle ansatte på enheten vil motta internundervisning av kulturkontaktene og erfaringskonsulentene 1-2 ganger i året.

Nyskaping og effekt: Dette er et foreløpig notat og ikke på noen måte en fullstendig prosjektbeskrivelse. Men vi vil allerede nå antyde at dette er et prosjekt som både er nyskapende og vil kunne ha stor effekt, også nasjonalt. Vi kjenner ikke til at noen tidligere har ønsket å systematisere føringene om kultur, dialog, informasjon, brukerperspektiv og samhandling i et og samme prosjekt.

10.05.2011

Musikk i psykisk helsearbeid

Antologien Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge av Even Ruud (red.), som ligger på nettet i fulltekst, inneholder bidrag fra fagfolk innen musikkterapi, psykologi og medisin, musikkpedagogikk og musikkforskning. Senter for Musikk og helse ved Norges musikkhøgskole vil med denne boka vise hvordan musikk som helsefremmende og terapeutisk redskap kan gi viktige bidrag til psykisk helsearbeid med barn og unge.

Blant temaene:

  • Strukturert stemme- og bevegelseslek som intervensjon ved traumerelaterte dissosiative lidelser hos barn og unge
  • Musikkterapi innenfor en familieterapeutisk ramme
  • Musikkterapi som hjelp til selvhjelp i kontekst av barnevernsarbeid
  • Håp og anerkjennelse. Om et musikkprosjekt blant ungdommer i en palestinsk flyktningleir
Er bloggen treg?
Les bloggen her i stedet.
SISTE INNLEGG