God Jul!

God Jul og Godt Nyttår

ønskes våre lesere

Vitenskapelig om jul

I saw the real Father Christmas! Children's everyday uses of the words real, really, and pretend

Identity moderates the effects of Christmas displays on mood, self-esteem, and inclusion

Parental communication patterns and children's Christmas requests

Parental evaluation of popular brand names given as Christmas gifts and sources of information used in these decisions

It’s Not Me, It’s You: How Gift Giving Creates Giver Identity Threat as a Function of Social Closeness

A goat for Christmas: exploring third-party gifts

The sacralization of Christmas commerce

Ikke kjøpt julekort ennå?

Har du ikke kjøpt julekort ennå, så kan du gjøre det for eksempel hos Leger Uten Grenser.

Advent

Før var desemberdagene frem til julaften en ventetid, en fastemåned der man knep inn på kosten. Da ble gleden desto større når julen kom, og stearinlysene ble tent.

- I gamle dager var hverdagen mørk, derfor ble kontrasten så enorm. Menneskeskapte lys var til stasbruk, som jul og store høytider. Og disse lysene var viktige! Forfedrene våre trodde man kunne lese liv og lagnad i flammene fra julelyset, sier Turid Andreassen Lie, kulturjournalist og forfatter.

Adventsstjerner, adventslys og utendørs "adventstrær" pyntet med lys er forholdsvis nye trekk i vår kultur. Også adventskalenderen, med "nedtelling" mot jul, tilhører først og fremst etterkrigstiden. Spredningen av disse kulturelementene har blant annet foregått gjennom massemediene, ifølge folkloristen Anne Eriksen.

– Opprinnelig fikk ungene i familien en kalender på deling for å komme i førjulsstemning. Nå skal alle ha en, sier kollegaen Ørnulf Hodne.

Men selv om utbredelsen av adventsymbolene våre er av ganske ny dato, spiller historien likevel en rolle. Etter reformasjonen måtte nemlig den lutherske kirke finne på nye skikker som var annerledes enn de gamle katolske. Og der den katolske kirken holdt ritualene på hellig grunn, førte den nye kirken dem inn i hjemmene, forteller Turid Andreassen Lie.

Her barn som tenner adventslys:




Kilder:
"Lys i hver krok". Intervju med Turid Andreassen Lie. Av Gitte Johannessen, NTB 02.12.2005
"Julen er aldri hva den engang var". Kronikk av Anne Eriksen i Aftenposten 06.12.1992

Julenissens opphav

Julenissen er en etterlevning etter den hellige Nikolas.

Nikolas ble født av velstående foreldre i Patara i Lilleasia. Allerede som barn pleide han å gi gaver til fattige barnefamilier. Han var ydmyk og beskjeden av natur. Når han ga til de fattige, skjedde det alltid i det stille, slik at ingen skulle rose og berømme ham. Han pleide å kaste inn gullpenger gjennom vinduer eller peisen hos fattige familier.

Nikolas fortsatte med å gi gaver da han som ganske ung ble valgt til biskop i Myra i Lykia (Kale i Tyrkia). Under kristenforfølgelsen i 310 ble han fengslet og torturert. Men i 325 deltok han på kirkemøtet i Nikea. Han skal ha dødd 6. desember mellom år 345 og 351. Den dagen har blitt til Nilsmesse.

Selv om den protestantiske kirke forsøkte å få slutt på folks helgentro, hadde troen på St. Nikolas fått så dype røtter at den ikke lot seg knekke. Hollandske protestantiske immigranter tok med seg Sinterklaas, som de kalte ham, til Amerika. Der holdt de skikken med å feire ham i hevd. Sinterklaas er opphavet til Santa Claus.

I flere land, deriblant Nederland, Belgia og Tyskland, feires Sinterklaas med en festdag. Dagen før Sankt Nikolas-dagen (Nilsmesse 6. desember), altså på Nilsmesseaften 5. desember, kommer Sinterklaas med gaver, først og fremst til barna. Om kvelden 4. desember er det ikke uvanlig at man setter ned en sko, av og til med en gulrot eller noe annet godt til Sinterklaas' hest i, som han så kan putte smågaver i (noe lignende julestrømpe i Norge).

Hos oss har Nikolas-tradisjonen smeltet sammen med en annen forestilling: Nissen på låven.

Nederlandsk Sinterklaas.
Foto: CrazyPhunk/Wikimedia Commons 

Bibelhistorie: Tekster om Jesusbarnets fødsel

Litt julestoff må vi ha her på bloggen. Selv om det ikke er direkte psykisk helse-relevant, er jul i alle fall kultur. Vi starter litt tidlig, for folk har begynt å forberede seg til jul. En måte det merkes på, er at det allerede søkes etter Juleevangeliet på nettet. Det er jo kjekt å vite hvor en så kjent historie er å finne.

Det vi kaller Juleevangeliet, er ikke noe eget evangelium. Vanligvis er det fortellingen om Jesu fødsel i kapittel 2 hos evangelisten Lukas vi kaller Juleevangeliet, og som mange leser på julaften. Lukas skriver om engelen Gabriels budskap til Maria, Marias lovsang, Jesu fødsel i Betlehem og hyrdene på marken. Kapittel 2 begynner med: "Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall."  

Historien om de vise menn og flukten til Egypt står hos Matteus. Her finner vi også Jesu ættetavle og unnfangelsen ved Den Hellige Ånd. Det er i kapittel 2 vi leser om de vise menn og den slemme kong Herodes. Vi pleier å si at det var tre vise menn, men Bibelen selv sier ingen ting om antallet. Det har kommet inn i tradisjonen fra utenombibelske tekster skrevet noen århundrer etter evangeliene, altså svært lenge etter at Jesus skal ha levd. Årsaken til at man mente de var tre, var at antallet gaver som vismennene ga Jesusbarnet var tre: gull, røkelse og myrra. Matteus skriver:

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.  Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»  Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. 

Også Johannesevangeliet, som er det yngste av de fire evangeliene, skriver om Jesu komme til verden, men på sin helt særegne måte. I Johannesprologen fins det ikke noe lite barn; her anlegges et kosmisk perspektiv:

I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud
....

Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
  
Det eldste evangeliet, Markusevangeliet, sier ingen ting om Jesu fødsel eller barndom.