Måling av klientens vurdering av nytte og effekt av behandling

Å tenke det, ønske det, ville det og, men gjøre det...! En utredning av praksis med å kvalitetsvurdere behandling innen psykisk helsevern for barn og ungdom i Norge. Med hovedfokus på hva som gjøres for å måle resultat. Hovedoppgave av Britta Fällman Waldenstrøm (2007)

Denne undersøkelsen viser at det er interesse for kvalitetsvurdering av arbeidet innen psykisk helsevern for barn og unge. Dette synes å være en trend i den senere tid, og en finner interessen på ulike nivå i behandlingsapparatet. Imidlertid blir ikke gode intensjoner alltid fulgt av handling, eller så er ikke evalueringsarbeidet fokusert på å måle endring i klientens psykiske helsetilstand. Konsekvensen er at svært få enheter bruker egnede evalueringsinstrumenter med en fremgangsmåte som gir et mål på endring. Svært få måler altså resultat av behandlingen.

Hefte om menneskerettigheter på psykisk helsefeltet

Klikk på bildet for å laste ned (pdf)

Tilføyelse til note 1 side 13: Også Kvinnekonvensjonen er nå blant de konvensjoner som er overordnet norsk lov.

Ta kontakt med Erfaringskompetanse om du ønsker heftet tilsendt i papirform.

Barnet ofte ikke hørt i barnevernet

NRK tar opp problemet med svært mange henleggelsessaker i barnevernet og at barnet selv ofte ikke blir hørt.

 – Mange ungdommer som kunne ha ment noe om sin egen situasjon, har ikke fått muligheten til å uttale seg. Barnevernet skal snakke med barn ned til sju år eller enda yngre dersom modenheten tilsier det, sier rådgiver Kirsti Myrvang hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag.

Hun sier det er bekymringsfullt når barnevernet henlegger en sak uten at barna det gjelder er blitt hørt.

– Når en sak gjelder en 15-åring, for eksempel, og den henlegges etter at barnevernet har vært i kontakt med bare foreldrene, uten at noen har snakket med ungdommen, er det bekymringsfullt. Det er svært viktig at ungen selv får uttalt seg, sier Myrvang.

I fjor skrev Berit Skauge en masteroppgave i sosialt arbeid med tittelen Er det noen som vil høre på meg? Har endringer i barnevernloven, organisering av kommunale tjenester og innføring av nytt fagdataverktøy, der fokus har vært økt brukermedvirkning og deltakelse fra barnet, medført endringer i praksis? Blir barnets stemme mer fremtredende?

Oppgaven kan lastes ned her.