Jeg vet ikke i hvilken grad det brukes tvang i psykisk helsetjenestene for barn og unge i dag. Men uavhengig av det, er vi som jobber i avdelinger for barn og unges psykiske helse i dag kolleger med mennesker som ikke bare benytter, men langt på vei baserer sine tjenester på tvang. Dessuten: voksne er ikke annet enn barn som har blitt litt eldre.
Det betyr at om vi snur ryggen til det som foregår i tjenestene for voksne i det helseforetaket vi selv henter lønna fra, er det å medgi at vi ikke bryr oss om hva som kommer til å skje med våre pasienter når de blir litt eldre.
Bruken av tvang i psykisk helsevern er omstridt, både blant pasienter og fagfolk. Nå er det kommet en rapport som tar for seg forskjeller i oppfatninger av tvang mellom pasienter og personale. Jeg oppfordrer alle med interesse for psykisk helsearbeid, og ABUP-ansatte spesielt, til å lese i hvert fall kortversjonen av rapporten.
Rådet for psykisk helse står bak rapporten, som er utarbeidet av forskerne Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum. Rapporten ble debattert på Litteraturhuset 22. mars. Der satt blant annet en herværende blogger i panelet.
Jeg har satt "Tvang til kur er dårers verk" som overskrift på dette blogginnlegget. Det er viktig å presisere at dette ikke er en påstand som er ment å ramme enkeltmennesker, for eksempel kolleger i eget helseforetak som er med på å initiere og gjennomføre tiltak hjemlet i et lovverk som åpner opp for tvang.
Men vi kommer ikke utenom at deler av psykisk helsetjenestene i stor grad er bygget opp rundt mulighetene til å benytte tvang. Myndighetene og brukerorganisasjonene ønsker å få ned tvangsbruken. Noe må skje. Rapporten fra Rådet for psykisk helse er et godt sted å starte.
