-En av fire ungdommer i Trondheim har psykiske problemer som påvirker hverdagslivet. Det må vi gjøre noe med, skriver tre medlemmer av Ungdommens Bystyre i Trondheim i et innlegg i Adresseavisa 12. mars.
-De fleste skolene i Trondheim har helsesøster til stede 1-2 ganger i uka. Men en helsesøster har mange og omfattende oppgaver, og det er nesten umulig å få tid til å snakke med henne. Man er faktisk nødt til å ha avtalt en time med helsesøster, helst flere uker i forveien, for å være sikret en avtale.
-Det sier seg selv at dette er helt umulig for oss ungdommer å gjøre, da de fleste mennesker dessverre ikke har muligheten til å planlegge hvilke dager som skal være dårlige. Hadde vi hatt muligheten til det, ville kanskje også statistikken vært helt annerledes?
Resten av det fine og viktige innlegget finner du her.
I fjor lanserte jeg et forslag om å gjøre en innsats for universell utforming for psykisk helse på de øvre skoletrinn. Sitte med Sam, som jeg har kalt denne ideen, går i korthet ut på at det skal være mulig å spise matpakken sin på skolen sammen med rutinerte psykisk helsearbeidere når man føler behov for det.
For meg er tanken på at man i 2012 fortsatt skal måtte gå ut av felleskapet når man opplever uro noe av det som det er vanskeligst å forsone seg med. Det er helt ubegripelig at sykdomsmodellen (ut av sirkulasjon, reparasjon, inn i sirkulasjon igjen) ikke kan forlates for barn og unge.
Men det er vel for mange voksne som tjener (bokstavelig talt) på å ha det slik; det er vanskelig å finne andre forklaringer.
Det foregår et omfattende strategiarbeid i ABUP for tida. La dette blogginnlegget, ansporet av de tydelige representantene i Ungdommens Bystyre i Trondheim, være mitt første innspill til ABUPs strategiarbeid:
La oss komme i gang med Sitte med Sam eller noe i samme ånd på minst en ungdomsskole og en videregående skole fra høsten av. Det er ikke grunn til å tro at unge på Agder er vesensforskjellige fra unge i Trøndelag.
