Bibelhistorie: Tekster om Jesusbarnets fødsel

Litt julestoff må vi ha her på bloggen. Selv om det ikke er direkte psykisk helse-relevant, er jul i alle fall kultur. Vi starter litt tidlig, for folk har begynt å forberede seg til jul. En måte det merkes på, er at det allerede søkes etter Juleevangeliet på nettet. Det er jo kjekt å vite hvor en så kjent historie er å finne.

Det vi kaller Juleevangeliet, er ikke noe eget evangelium. Vanligvis er det fortellingen om Jesu fødsel i kapittel 2 hos evangelisten Lukas vi kaller Juleevangeliet, og som mange leser på julaften. Lukas skriver om engelen Gabriels budskap til Maria, Marias lovsang, Jesu fødsel i Betlehem og hyrdene på marken. Kapittel 2 begynner med: "Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall."  

Historien om de vise menn og flukten til Egypt står hos Matteus. Her finner vi også Jesu ættetavle og unnfangelsen ved Den Hellige Ånd. Det er i kapittel 2 vi leser om de vise menn og den slemme kong Herodes. Vi pleier å si at det var tre vise menn, men Bibelen selv sier ingen ting om antallet. Det har kommet inn i tradisjonen fra utenombibelske tekster skrevet noen århundrer etter evangeliene, altså svært lenge etter at Jesus skal ha levd. Årsaken til at man mente de var tre, var at antallet gaver som vismennene ga Jesusbarnet var tre: gull, røkelse og myrra. Matteus skriver:

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.  Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»  Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land. 

Også Johannesevangeliet, som er det yngste av de fire evangeliene, skriver om Jesu komme til verden, men på sin helt særegne måte. I Johannesprologen fins det ikke noe lite barn; her anlegges et kosmisk perspektiv:

I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud
....

Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
  
Det eldste evangeliet, Markusevangeliet, sier ingen ting om Jesu fødsel eller barndom.

Ny bok om "sekter"

Folklorist Audhild Skoglund har skrevet boka Sekter.

Hun har tidligere skrevet blant annet artikkelen "Den store sektfaren. Om sektrapporter og politisk bestilt forskning":

Norge liker å fremstille seg som et samfunn som er ikke-diskriminerende og hvor det finnes full religionsfrihet. For å veie opp for en statskirke som er tett innvevd i det offentlige, gir man støtte til andre registrerte trossamfunn og er ikke spesielt strenge med hvem man anerkjenner som sådanne. Men hva slags forhold har vi egentlig til tro utenfor statskirken? For Audhild Skoglund ble dette et viktig spørsmål da hun jobbet som forsker på en statlig finansiert rapport om hjelpetiltak for utbrytere fra «sekter». For hva er nå egentlig en «sekt»? Hvem snakker vi konkret om? Og hvor stammer ideen om å slå alle religiøse minioriteter sammen under betegnelsen «sekt» fra? (Uthevet her)

Les artikkelen her.

Se også artikkel i Klassekampen: - Tendensiøst om religion

Religiøst begrunnet misbruk

Vi leser om en mann som har mishandlet og mishandlet datteren i Guds navn. Derfor lenker vi til artikkelen Religiøse skader av seksuelle overgrep av teologen Helene Horsfjord.

Horsfjord har også skrevet en spesialoppgave i teologi med tittelen Kvinners gudsbilde i lys av en overgrepsfortelling, som gir et godt innblikk i forvirringen ofre for denne typen overgrep opplever.

Romerrikets behandling av barn og Det nye testamentet

In the history of our culture, childhood corporal punishment has almost universally been viewed as necessary and beneficial. Furthermore, the potential for psychological harm has been at most dimly and inconsistently perceived, even in the context of severe punishment. In such a culture, the situation of children could not be communicated literally because the requisite framework of cultural understanding did not yet exist. 

[R]eligious myths ... express painful childhood themes in a palliated form. That is, they represent the experiences of childhood—rendered as theological projections—with embedded “happy endings“. Engaging emotionally with these ameliorated representations of childhood can provide a psychological compensation for, and distraction from, painful childhood experiences that may in actuality have been unmitigated.

The Shaping of New Testament Narrative and Salvation Teachings by Painful Childhood Experience

Religiøs identitet hos tenåringer

Den religiøse identiteten hos tenåringer forblir stabil selv om den religiøse aktiviteten går ned. Det viser i alle fall en amerikansk studie som publiseres i nytt nummer av tidsskriftet Child Development.

Les om studien.

Foto: Horia Varlan/Flickr