Dette skrev filosofen Åge Wifstad i artikkelen ”Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser". Han understreker at relasjonen mellom behandler og klient ikke er ekspertens vurdering av et saksforhold, men et møte med den andre. Han bruker som eksempel møtet med den fremmedkulturelle som lever innenfor meningssystemer med ukjente koder.
Wifstad viser til de to søyler vår tenkning hviler på: den greske og den jødiske. Arven fra den greske kulturen er å gjenkjenne det typiske i den andre, mens den jødiske arv handler om det unike i møtet med Den Andre.
Det greske:
Gud er abstrakt Væren
Det typiskeSaksforhold
Subjekt-objekt
Avstand
Viktigste sans er synet.
Synet fordrer avstand for å få øye på sitt objekt. Ordet "teori" kommer fra det greske theoria, som har å gjøre med syn; hvilke briller man har på.
Det jødiske:
En personlig Gud
Det unike
Relasjon
Subjekt-subjekt
Nærhet
Viktigste sans er hørselen.
Å høre forutsetter nærhet. Det ligger en forpliktelse i å være lytter; ikke uten grunn har ordene "lytte" og "(ad)lyde" samme opphav. I Bibelen lyttes det mye.
Wifstad, Åge:
Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser. Tidsskrift for Den norske lægeforening 30/1994
(For den teologi- eller religionsinteresserte: Teologen Thorleif Boman var opptatt av de to kulturenes innvirkning på kristendommen. Han skrev boka Jødenes Messias, grekernes Kristus. Et forsøk på å se de religiøse følger av kristendommens overføring fra jødisk til gresk miljø, 1981.)
(For den teologi- eller religionsinteresserte: Teologen Thorleif Boman var opptatt av de to kulturenes innvirkning på kristendommen. Han skrev boka Jødenes Messias, grekernes Kristus. Et forsøk på å se de religiøse følger av kristendommens overføring fra jødisk til gresk miljø, 1981.)
