Litt julestoff må vi ha her på bloggen. Selv om det ikke er direkte psykisk helse-relevant, er jul i alle fall kultur. Vi starter litt tidlig, for folk har begynt å forberede seg til jul. En måte det merkes på, er at det allerede søkes etter Juleevangeliet på nettet. Det er jo kjekt å vite hvor en så kjent historie er å finne.
Det vi kaller Juleevangeliet, er ikke noe eget evangelium. Vanligvis er det fortellingen om Jesu fødsel i kapittel 2 hos evangelisten Lukas vi kaller Juleevangeliet, og som mange leser på julaften. Lukas skriver om engelen Gabriels budskap til Maria, Marias lovsang, Jesu fødsel i Betlehem og hyrdene på marken. Kapittel 2 begynner med: "Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall."
Historien om de vise menn og flukten til Egypt står hos Matteus. Her finner vi også Jesu ættetavle og unnfangelsen ved Den Hellige Ånd. Det er i kapittel 2 vi leser om de vise menn og den slemme kong Herodes. Vi pleier å si at det var tre vise menn, men Bibelen selv sier ingen ting om antallet. Det har kommet inn i tradisjonen fra utenombibelske tekster skrevet noen århundrer etter evangeliene, altså svært lenge etter at Jesus skal ha levd. Årsaken til at man mente de var tre, var at antallet gaver som vismennene ga Jesusbarnet var tre: gull, røkelse og myrra. Matteus skriver:
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Også Johannesevangeliet, som er det yngste av de fire evangeliene, skriver om Jesu komme til verden, men på sin helt særegne måte. I Johannesprologen fins det ikke noe lite barn; her anlegges et kosmisk perspektiv:
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud
....
Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Det eldste evangeliet, Markusevangeliet, sier ingen ting om Jesu fødsel eller barndom.
