Ahmed er en oppvakt og harmonisk gutt på fem år. Han er født i Norge, men har fremmedkulturell bakgrunn. Kari jobber som førskolelærer i barnehagen han går i. Uttalelser fra Ahmed har gitt Kari mistanke om at Ahmed blir slått hjemme hvis han gjør noe galt. Under en samtale med Ahmeds foreldre sier foreldrene at i deres kultur betraktes fysisk avstraffelse som en naturlig del av barneoppdragelsen.Alle eksamensbesvarelsene har en eksplisitt argumentasjon for at vold mot barn ikke er legitimt. Men flere av tekstene gir samtidig uttrykk for en form for aksept for vold som oppdragelsesmetode for dette konkrete barnet.
Flere av kandidatene understreker barnehagens betydningen for barn som utsettes for vold: Barnehagen innebærer å møte voksne som ikke slår. Barnehagens funksjon blir altså å gi barnet erfaring også med voksne som ikke slår, i tillegg til foreldre som slår.
Foreldres kjærlighet til sine barn, og at kjærlighet medfører gode handlinger, tas for gitt på grunn av nærhet, selv om både foreldres vold mot barn og erfaringer fra krig jo illustrerer at nærhet ikke er garantist for gode handlinger.
Enkelte forutsetter at "fremmedkulturelle" foreldre slår på grunn av manglende kunnskap om norsk kultur og norske lover, og at vold mot dette barnet er noe annet enn vold mot norske barn. Verdien å beskytte barnet mot vold og verdien respekt for barnets foreldre vurderes like høyt, i stedet for at beskyttelsen av barnet gis prioritet. Østrem sier:
Å beskytte barnet (gjøre godt, ikke skade) er en overordnet verdi for privatsfæren, den sfære barnet tilhører. Dette er i tråd med allment vedtatt moral og offisiell forståelse av privatsfæren. Derfor mener førskolelæreren som offentlig person at barn ikke skal utsettes for vold i privatsfæren, som privatperson vil hun ikke komme til å slå barn.
Respekt for andre menneskers integritet og autonomi er overordnet verdi for den offentlige sfære. Når førskolelæreren og barnets foreldre møtes på en offentlig arena for å diskutere barneoppdragelse, tilhører de, som voksne, offentlig sfære. Ut fra de verdier som gjelder for denne sfæren, må førskolelæreren respektere foreldrenes valg.
En slik forståelse av ulike sfærer, må sees i sammenheng med forståelsen av barnet. Mens samtalen mellom de voksne i foregår ut fra normer og verdier for offentlig sfære, blir barnet værende i privatsfæren.
